wpid-Photo-20.-juli-2014-2205.jpg

This is The End

Reisefølgets nest siste dag i Malaysia hadde ankommet. De hadde “slitt” seg gjennom drøye tre uker med varme, strand, sjø og regnskog, men å si at de jublet hemningsløst for at det snart var over er nok en ørliten overdrivelse. Å deppe fordi hverdagen snart ventet er det imidlertid ingen som er tjent med så da brukte de heller dagen fornuftig for å få gjort unna de siste og viktige innkjøpene før man skulle hjem til gamle og dyre Noreg.

Hver og en hadde sine prioriteringer så de startet dagen nesten hver for seg, det vil si Skribenten startet for seg mens de to andre, Reiseleder og Den Arbeidsledige, dro samlet i retning nordøst og det store handleområdet der sistnevnte hadde en drøm om å få kjøpt seg et kamera. Skribenten på sin side hadde et noe mindre ambisiøst mål om å kjøpe noe tilbehør til sin allerede innkjøpte iPad og startet dagen med en lokaltog- og t-banetur før både monorail og apostlenes hester måtte benyttes da de tre litt senere på dagen ble enige om å treffes på tekno-senteret i Bukit Bintang-området.

Continue reading

Share

En dag helt på høyden

Reisefølgets siste torsdag i KL var i gang og med det var også bistandsarbeiderens aller siste dag i byen, landet og verdensdelen ubønnhørlig ankommet, i alle fall for denne gang. Det å påstå han hadde noen form for panikk for å få utrettet maksimalt av det som var mulig i byen før moroen var over for denne gang er likevel å ta hardt i, for klokken nærmet seg halv ett på dagen da han sammen med Den Arbeidsledige og Skribenten gikk den vante strekningen bort til MVMM (Mid Valley Mega Malll) for å finne seg en privatsjåfør.

KL 002KL 009

Også idag gikk turen til KLCC og de to tårnene som var synlig stort sett overalt hvor du befant deg i byen, da gitt at du ikke hadde en høyblokk like foran deg, og dette var dagen da tårnene endelig skulle bestiges. Riktignok hadde de planer om å bli hjulpet oppover i høyden av en heis så enkelte vil kanksje si at “bestige” er et litt feil ord å bruke men vi velger å la det gå for denne gang.

KL 012

Continue reading

Share
Kuala-Lumpur-116.jpg

Bistandsarbeiderens dag

Reisefølget var altså tilbake igjen i Kuala Lumpur på det som vel i sportslige termer kan kalles oppløpssiden av ferien. Akkurat som turen nedover var tradisjon tro heller ikke returen til gamlelandet helt koordinert dem imellom. Tre av dem hadde riktignok strukket seg til å dra hjemover den samme kvelden (som fremdeles var fire dager frem i tid) og to av dem igjen på samme fly, mens sistemann, Bistandsarbeideren, dro hjemover på kvelden to døgn tidligere. For at han skulle få mest mulig utbytte av sine siste timer i byen, selv om det fremdeles var ca 36 av dem igjen da beboerne av leilighet 1404 i Menara Seputeh våknet, ble det besluttet at han skulle få styre hovedtrekkene av hva man fant på denne dagen, selvsagt til hans største begeistring.

Kuala Lumpur 083Kuala Lumpur 084

I tro med Bistandsarbeiderens døgnrytme begynte selvsagt dagen ikke før nærmere lunsjtider for andre morgenfugler, men det var på ingen måte dårlig stemning eller utålmodigheter da Den Arbeidsledige, Skribenten og Bistandsarbeideren forlot leiligheten, tok heisen ned i første etasje og gikk de 700 metrene langs motorveien inklusive en krysning eller to av relativt trafikkert vei før de kunne sette seg inn i en taxi som denne dagen fikk beskjed om å kjøre til KLCC, eller Petronas Towers om man vil.

Kuala Lumpur 086

Continue reading

Share

Heading back to KL

Reisefølget hadde booket seg inn på båten med avgang klokken åtte denne morgenen da Perhentian skulle forlates til fordel for storbyliv og sakte men sikkert en offisiell avslutning av ferieturen. Det var ikke det at de på død og liv ville stå tidlig opp (spesielt ikke enkelte av dem), men med kun tre avganger daglig (0800, 1200 og 1600) var det mer fristende å komme seg avgårde før varmen ble for intens å reise i og slik at man slapp å ankomme Kuala Lumpur så altfor sent på kvelden.

Tidligere på reisen hadde de fått testet både tog, buss, taxi, båt og scootere så for denne reisen hadde de bestemt seg for å prøve noe helt nytt, fly! Det var nemlig muligheter for å ta fly fra Khota Baru som lå en liten times kjøretur fra der Perhentian-båten la til kai og like til Kuala Lumpur med flytid på under en time, noe som merkelig nok var mer fristende enn 5-6 timer på buss. AirAsia-billettene var booket og selv med gebyrer for bagasje, ekstra høyde på passasjerer og kredittkortavgifter var det slett ikke noe å si på summen.

Kuala Lumpur 001Kuala Lumpur 003

De tok et siste farvel med øyen før de klatret ombord i båten og satte seg på de fuktige setene mens båtføreren kjørte på det han kunne over det nesten helt blikkstille vannet. Bare et par ganger måtte det “bremses opp” litt for å unngå at passasjerer og/eller bagasje gikk overbord, men når redningsvester tross alt var utdelt til alle mann (og kvinner) hadde nok ingen liv gått tapt uansett.

Continue reading

Share

Treningsleir i Malaysia

(Jeg gjør oppmerksom på at alle straffene som er beskrevet i Singapore, med unntak av straffen for smugling av narkotika, er et produkt av min oppfinnsomhet).

Sesongen nærmer seg, og reiseleder Daniel hadde derfor bestemt seg for at årets treningsleir skulle legges til Malaysia. Hvorfor vi skulle på treningsleir, og ikke ferie, er jeg litt usikker på, men jeg har sannsynligvis bare godt av det.

For de av dere som ikke kjenner til Malaysia så godt høres det kanskje ut som en helt ok plan å planlegge fysisk aktivitet her. Da kan dere forestille dere hvordan det ville vært dersom noen hadde plassert stoltzen inne i en peis, fyrt opp, og bedt dere løpe til toppen. Om du i tillegg hadde klart å gjøre luften så fuktig at du kan drikke ved å gå med munnen åpen har du Malaysia. Her skulle vi trene.

Continue reading

Share

Islands in the sun, part II

Reisefølget hadde booket en hel uke blant palmene på Perhentian for å skeie litt ut fra det som vel egentlig har blitt normen når man har vært på tur; se mest mulig og gjøre mest mulig på de tilmålte ferieuker. Med en uke på samme sted der man rett og slett bare skal slappe av, nyte sol og leve livet blir det mer til at man kommer inn i en slags feriedvale, noe som vel også var målet med oppholdet.

Perhentian 109Perhentian 110Perhentian 111

De fem siste hele dagene de hadde på Perhentian ble da heller ikke brukt på de helt store utskeielsene, men enkelte kom seg litt mer rundt enn andre ved å ha meldt seg på dykkerkurs av ulike grader/typer (eller hva betegnelsene måtte være) og putret rundt med båt til både turtle-, shark- og andre beaches mens de mer bakoverlente holdt seg til Tuna Bay, solstol og eller snorkel for å bli mer kjent med dyrelivet under vann.

Continue reading

Share

Taman Negara–Perhentian, An expected journey part II

Dagen før avreise fra Taman Negara hadde Reisefølget etter en av sine elvekrysninger tatt turen innom et av de lokale reisebyråene og kjøpt hver sin billett til en organisert minibusstur til nærmeste by før Perhentian Island. Når vi skriver “minibusstur” kan vi samtidig gjøre oppmerksom på at det var bussen og på ingen måte turen som var “mini” i dette tilfellet. De skulle nemlig sitte i minibussen i bortimot åtte timer denne dagen i henhold til plan.

Det var kanskje ikke dette partiet noen i reisefølget gledet seg aller mest til, men uten noen andre reelle alternativer til transporten utover taxi (liten versjon) til 800RM per bil som da ville bli ca 14 ganger mer enn minibussbillettene kostet landet de likevel på at minibuss var det beste alternativet.

Taman Negara - Perhentian 001Taman Negara - Perhentian 002

Stort mer enn frokost og utsjekk var det ikke tid til før de fant seg en båt og minibussen hentet dem presis 0830 på den andre siden. De håpet i det lengste å være de eneste som skulle ta turen denne dagen, men allerede før de hadde forlatt landsbyen og etter tre nye stopp var minibussen fylt opp med 12 passasjerer i tillegg til de to “ansatte” (hvorav en kjørte bilen), deriblant de to som hadde tatt turen til grottene dagen før og viste seg å være tsjekkere etter litt prat underveis på turen.

Continue reading

Share