Tokyo-028.jpg

Tokyo, dag II

Dag nummer to i Tokyo startet da klokken nærmet seg ni en lørdag morgen og det var et betraktelig mer uthvilt reisefølge som litt etter litt våknet til liv. Dagen var viet sightseeing og en helt egen guide var reservert for anledningen. Ikke bare kjente han Tokyo etter å ha bodd i byen i fem måneder, men også språket behersket han med japanske språk-studier godt i gang.

Møtested var avtalt aftenen før, så da reisefølget følte seg presentable nok til å vandre utendørs gikk de ned på T-banestasjonen 50 meter fra hotellet og kjøpte seg et dagspass for å slippe å kjøpe enkeltbilletter hver gang de skulle komme seg fra sted til sted. Tokyo er tross alt relativt stor så det anbefales ikke å gjennomføre en byvandring til fots alene. Så gikk de videre ned i undergrunnen og satte seg på t-banen som i løpet av de neste 25 minuttene tok dem videre et par kilometer til Ikebukuro stasjon.

Tokyo 189Tokyo 191
Den arbeidsledige, meet ticketing machine og Ikebukuro stasjon

Reisefølget kom opp midt i en handlegate (strengt tatt virker 93% av alle gater i Tokyo som handlegater så man kunne nok også bare ha sagt “i en gate”) med et gigantisk fotgjengerfelt rett foran dem. Møtetidspunktet var omkring tredve minutter frem i tid så de fant ut de kunne bedrive litt lokal research på egenhånd før det offisielle programmet tok til, og som sagt, så gjort.

Tokyo 192Tokyo 193

De tok sjansen på å gå halvveis over gangfeltet der det var en slags trafikkøy (en ganske stor sådan) med en merkelig inngjerding bestående av glassvegger og litt busker. Etter å ha kikket på det en stund fant de ut at dette var et ekte japansk utendørs røykerom. Eksotiske saker! Siden det ikke er lov å røyke på gaten de aller fleste steder må man jo tilby et alternativ og det er nok ikke umulig at noen norske politikere etterhvert fanger opp ideen til norsk bruk.

Tokyo 196Tokyo 198

De vandret videre innover bortover gaten og ble lokket inn i en spillehall av musikk og blinkende lys. Her tilbød innehaverne rikelig med vanlige spillmaskiner, men også virtuelt hesteveddeløp der det var seter til 20+ personer der man kunne se løpene “live”. Hjemme ville man kanskje ha kalt det noe for spesielt interesserte, men man er tross alt i Japan der det ikke bare er muligheter for å finne alt man trenger men også alt det man selv aldri hadde klart å tenke seg til noen kunne ha et behov for. Den arbeidsledige nøyde seg med å putte noen småpenger inn i en mer standard spillmaskin der han uten å helt forstå hvordan virket å ha overraskende god kontroll, selv om det skal sies at han ikke ble millionær av den grunn. De tredve minuttene hadde nå gått så reisefølget satte kursen tilbake til togstasjonen der de fort fikk øye på den ene som skilte seg ut i mengden (atter en fordel med å dra på ferie i Japan), hilste på og så begynte dagen for alvor.

Tokyo 199Frokosten var enda ikke inntatt, så første stopp ble satt til å være et sted hvor man kunne få kjøpt seg litt mat. Slikt finnes det masser av også i Tokyo, så reisefølget lot det bli opp til dagens guide, la oss kalle ham Kjetil, å finne et passende sted for to nordmenn som ville prøve litt japansk frokost/lunsj. Valget falt på en tilsvarende variant som reisefølget hadde vært innom dagen før, men med assistanse fra en som både kjente til språk og hvordan ting fungerte i Japan gikk bestilling av mat via automat og plassering av egen kropp langs “bardisken”, som da egentlig var en restaurantdisk, som en drøm.

Denne gang var nudler erstattet med ris og rått egg erstattet av noe helt annet, men smaken var det definitivt ikke noe å si på. Man kan altså si at dagens guide hadde passert dagens første test “in flying colours” eller noe sånt (siden en ikke kjenner til det japanske uttrykket for det tilsvarende (glemte å spørre om dette, men hiv gjerne inn en kommentar dersom du skulle ha noe å tilføye akkurat på den biten))

Med energiinntaket under kontroll var det bare Skribentens kaffe-trang som gjenstod og der var mulighetene bortimot like mange. Turen gikk videre til Sunshine City, et velklingende navn på et kombinert kjøpesenter og tildels akvarium- / opplevelsesland om man tok turen videre oppover i etasjene. De kunne også tilby inngang til Ice cream city, et sted der man ifølge rykter kan få tak i allverdens av iskrem-typer, blant annet en god del eksotiske med fiske- eller blekksprutsmak. Det ble ikke noe besøk for reisefølget denne gang, men det kom definitivt på den potensielle visitasjonslisten to uker frem i tid når reisefølget vender tilbake til byen.

Tokyo 201Tokyo 202

Skribenten fikk sin koffein på en kafe med det japansk-klingende navnet Tully’s og selv med et forsøk på å gå for en lokal kaffevariant i håp om at det kunne være noe liknende den vietnamesiske suksessen fra fjoråret endte han opp med noe som var veldig likt nordeuropeisk filterkaffe. Muligens burde han ha skjønt det allerede via navnet på kaffen han bestilte (drip coffee), men om ikke det var eksotisk hadde det ihvertfall en effekt og håpet om å falle over en mer spennende variant senere på turen levde fremdeles. I verste(?) fall vil nok japansk te kunne bli et alternativ siden man her i landet (i alle fall ifølge rykter utenfor japans grenser) antakelig fokuserer mer på den varianten av koffeinholdig drikke.

Tokyo 207Tokyo 210
                  En japansk gate og to-tre av Tokyos endeløse antall av vending machines

Etter kaffen gikk de ut igjen i den varme japanske dagen og vandret litt på gamle tomter for Den arbeidsledige og Kjetil siden de ved et tidligere besøk i byen hadde bodd på et hotell ikke langt unna. Temperaturen hadde bikket tredve for lenge siden, så da de fikk muligheten til å plukke opp noe kald drikke fra en av de mange automatene langs veien klarte de ikke helt å la være. Her er det ikke akkurat noe begrenset utvalg man har heller, så reisefølget fortsatte trenden med å plukke med seg nye og eksotiske varianter fra maskinene siden de så langt hadde vært heldig med valgene sine.

Tokyo 214Tokyo 211

Runden i dette strøket ble nå ansett som ferdig og de vandret tilbake til stasjonen for å komme seg videre til neste post på programmet, Akahibara. Reisefølget med sine dagspass vandret selvsikre gjennom billettkontrollen og satte seg på et av de mange togene som gikk i riktig retning sammen med sin guide og de neste 20 minuttene eller så satt de der på en av Tokyos mange stoltheter. Her går alt av tog og T-bane på sekundet presist og ikke minst virker avgangene aldri å være mer enn tre minutter fra hverandre (altså til og med bedre enn Bergens bybane) så kollektivmessig er Japan mer eller mindre optimalt.

Tokyo 217Tokyo 004Tokyo 002Tokyo 008Tokyo 013Tokyo 011Tokyo 015

Også i denne bydelen var det mer enn nok av butikker, gater, fotgjengeroverganger og ikke minst folk. Mens guiden fortalte det som var verdt å vite om både det ene og det andre prøvde reisefølget å få med seg mest mulig både av det som var sagt og det man gikk forbi. Det ble tid til å gå innom et par småbutikker før Den arbeidslediges drøm åpenbarte seg foran dem – Yodobashi.

Tokyo 218Tokyo 220

Som senteret reisefølget var innom på deres første dag i Tokyo var også dette fullstappet med teknologi av ulike slag, men dette var atter mye større. Med gulvflate som var godt over 100 meter langt og bortimot like bredt og ganget opp med 12-13 etasjer er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at man får plass til en god del eksemplarer av hva enn man måtte ønske å tilby så her er det mulig å tilbringe både en og to dager hvis man først skulle føle seg kallet. Reisefølget hadde imidlertid også andre planer denne dagen, så det ble med en tur innom kameraavdelingen og ellers en kjapp tur gjennom får å få et kjapt innblikk i hva og hvor mye før de vendte tilbake til togstasjonen for å ta turen videre.

På vei gjennom billettkontrollen (automatisk, selvsagt) fremkom det at reisefølgets dagspass slett ikke var gyldige for ordinære JR-togavganger og de måtte avgårde og kjøpe seg en vanlig billett istedenfor. Som om ikke det var nok var neste transportmiddel Tokyos monorail som var drevet av et tredje selskap og det krevde atter en enkeltbillett, så planen om dagspass for å unngå allverdens problemer virket ikke lenger å være like genial som opprinnelig antatt.

Tokyo 226Tokyo 228
Utsikt under monorail-tur på vei mot stranden. Til høyre: Rainbow bridge

Monorailen tok reisefølget i retning øyene som ligger i utkanten av Tokyo og blant annet kan tilby strand, sjø, pariserhjul og en mini-utgave av frihetsgudinnen (kjent fra en tidligere reise på østkysten av USA). Turen tok en ny halvtime og fremme på stasjonen ble det en tur innom den lokale butikken for innkjøp av litt lokalt brygg og noe snacks for å kunne nyte strandlivet skikkelig i en liten time.

Tokyo 020Tokyo 024Tokyo 025Tokyo 028Tokyo 030Tokyo 032Tokyo 029

Tomme for drikke vandret de videre bortover stranden og stoppet innom en softis-sjappe på veien før de tuslet oppover en trebro som viste seg å føre til nevnte frihetsgudinnestatue i noe mindre format enn den de et tidligere år hadde sett på en fergetur borte på andre siden av verden. Gangbroen var bygget på forunderlig solid vis, men her har man antakelig tatt høyde for både jordskjelv og mulige behov en eller annen gang i fremtiden så vi skal ikke være negative av den grunn.

Tokyo 038Tokyo 039Tokyo 041Tokyo 046Tokyo 048

Da også frihetsstatuen var unnagjort gikk reisefølget i retning nærmeste t-banestasjon som hadde det spennende navnet Tokyo Teleport. Der var det var en noe mer gammeldags transportmetode som ventet dem enn det navnet fort kan assosieres med, for antakelig har man konkludert med at stasjonen som nærmeste nabo til en av TV-stasjonene i Tokyo da blir en slags port til tele-industrien eller noe sånt.

Tokyo 065Tokyo 068Tokyo 072Tokyo 078
Et arrangement på plassen foran TV-bygningen, et fotgjengerfelt, et pariserhjul og en fancy bro og TV-bygningen sett fra andre siden

Da de kom seg inn på T-banen begynte klokken å nærme seg fem på ettermiddagen og det fastsatte programmet nærmet seg slutten. Neste post var en fyrverkerifestival nede ved elven som skulle starte opp halv syv og innen den tid hadde reisefølget som mål å få i seg noe mat samt å få kjøpt seg noe lesk på veien, så med mat i tankene satt de på T-banen de nye 25 minuttene det tok dem å komme til sin destinasjon, Chofu.

Tokyo 236Tokyo 237
                                         T-banedør og livet på en japansk T-banestasjon

En kort gåtur fra stasjonen fant de seg en restaurant av den mindre autentiske sorten (i nøden spiser fanden fluer og sånn) der de satte seg inn og bestilte noe mat. På tross av at det hverken var spisepinner på bordet eller ris involvert ble reisefølget (som nå altså bestod av tre mann) både fornøyde og mette da de forlot Jonathan’s som stedet het. Litt fascinerende var restauranten likevel med et slags calling-system som man brukte når man var klare for å bestille eller eventuelt hadde en annen grunn for å ville snakke med en servitør. Hvert bord hadde nemlig en ringeklokke-sak og trykket man på den tok det ikke mange sekundene før en servitør eller servitrise var i umiddelbar nærhet klar til å ta seg av hva enn man måtte finne på å spørre om.

Nuvel, ute på gaten igjen tok de turen innom en av de mange lokale butikkene og kjøpte et partre bokser med Tokyo’s finest og gikk videre bortover gatene. Jo nærmere de kom jo mer klart ble det at de på langt nær var alene om å ha konkludert med at fyrverkeri og en pils slett ikke var å forakte på en lørdagskveld. Det tok ikke langt tiden før gatene var stappfulle av folk og man bare måtte følge mengdens tempo. Trafikken var sperret av i veien der man gikk, men i gatene ellers var det trafikk så politiet var tilstede i hvert kryss og dirigerte både biler og folkemengde med imponerende blinkende lyssabler. Sånn gikk det i en kilometer eller to helt til man nådde det som lignet på et boligstrøk der det stod noen vakter og tok inngangspenger for de som ville komme nærmere.

Tokyo 244Tokyo 245

Prisene var relativt stive, så reisefølget bestemte seg for å ta en turist-aktig tilnærmelse og se om de fant en alternativ vei inn på området og ved å gå videre til neste kvartal og ta inn til høyre der istedenfor var de plutselig home free. Etter å ha gått noen hundre meter til begynte rakettene å gå i været, så istedenfor å fortsette å gå et ukjent antall meter til fant de seg en murkant å sitte på og lot det bli med det. Utsikt hadde de i alle fall herfra og så ble det også kortere å gå tilbake etter at moroen var ferdig.

Tokyo 265Tokyo 248Tokyo 257Tokyo 261

Nå er vel fyrverkeri en av de mange ting som gjør seg langt bedre i levende live enn på bilder, men om man vet det er i Japan og vi sier at det hele varte i en time mer eller mindre sammenhengende uten mer enn noen minutters pause kan vel de fleste forestille seg at ynkelige norske forsøk ikke engang kommer i nærheten av hva reisefølget her fikk se, så om noen skulle få anledning til å være med på noe sånt selv kan det absolutt anbefales! Selv ikke en regnbyge eller to midt i det hele (og et par mygg) la noen demper på stemningen der de satt og nøt livet.

Med fyrverkeriet ferdig for aftenen fulgte de mengden tilbake til t-banestasjonen, men var ikke helt klare for å avslutte kvelden enda. Dagens guide kom da opp med en plan og å ta turen til Shinjuku for å se atter en bydel. På veien fikk Den arbeidsledige seg en japansk-leksjon av dagens guide så det regnes med at han er bortimot flytende i språket innen reisefølget vender nesen nordover igjen. En ørliten detalj om t-baneturen som vi ikke velger å skrive så mye mer om var at de vel halvveis på turen oppdaget at banen hadde snudd og gikk motsatt vei enn hva de skulle velger vi å ikke dvele så lenge ved siden de tross alt kom frem til slutt Smile

I Shinjuku var det både muligheter til å ta turen gjennom Tokyos versjon av Red Light District og ellers rikelig av puber og andre utesteder så de tok seg en vandring rundt og myste litt på både folk og bygg mens de fikk forklart hvordan, hva og til tider også hvorfor.

Tokyo 272Tokyo 271Tokyo 283Tokyo 276
Shinjuku by night

Så meldte igjen tørsten seg (og litt sult), så de fant seg en sidegate der guiden kunne fortelle at maten slett ikke var verst den heller, satte seg inn og bestilte en “keg” med lokalt brygg og et utvalg grillspyd for å ha noe snacks innimellom. Der ble de sittende til det nærmet seg stengetid for t-banen og det opprinnelige reisefølget fant det best å komme seg tilbake til Ginza og hotellet for å være klar til siste halve dag i Tokyo for denne gang (ikke minst for endelig å få brukt dagspassene sine igjen). Guiden tok riktignok ansvar og tok dem med til stasjonen og pekte i riktig retning, men ellers klarte de seg overraskende bra, selv uten noen offisiell reiseleder tilstede. De avtalte å treffes igjen neste dag sånn relativt tidlig for å kunne få med seg de par siste bydelene som gjenstod, men noe kunne spares til senere i ferien så krise var det ikke om man skulle bli hengende litt etter skjema. Ferie er tross alt ferie Smile

Tokyo 280Tokyo 281
                                                   Aftenens siste spise/drikkested

Tilbake i gamle, gode Ginza var det litt mindre folk og litt mindre liv i gatene, så de gikk uforstyrret strekket fra togstasjonen og til Hotel Monterey der Skribenten endelig fikk skrevet litt før det offisielt var natt og det første skikkelige døgnet i Japan til slutt var over.

Tokyo 290
Ginza by night – relativt rolig

Share