Taman Negara– Why did the monkey cross the road?

Reisefølget hadde på sin tredje og siste hele dag i regnskogen (for denne gang) planlagt å ta en ny solo-tur på ukjente stier. Eller strengt tatt var det nok Skribenten som hadde planlagt og snakket mest positivt om turen, men Den arbeidsledige og Reiseleder var i alle fall villige til å bli med. Bistandsarbeideren på sin side valgte å ta en litt roligere dag og forbli i området mens de andre bakset i solen uten at noen bebreidet ham for det.

Taman Negara 004Taman Negara 005

Målet for turen var Gua Telinga, noen grotter som ifølge kartet skulle ligge i underkant av tre kilometers vandring innover i skogen på det som forhåpentligvis var greit merkede stier. Like før avgang stakk de en tur nedom informasjonsavdelingen der Skribenten fikk sitt møte med malaysisk humor da han spurte om de visste hvordan stier og forhold var frem til grottene og først fikk et “No, sorry, I don’t know” før det tre sekunder senere kom latter, et glis og guiden kunne fortelle de litt nedslående nyhetene om at gruvene var stengt på grunn av at steiner hadde rast ned fra taket men at det sti-messig skulle være helt ok Smile Han fikk også vite at to andre var på vei for å ta samme tur og at de var på vei ned til båtene for turen over vannet så om reisefølget fikk litt tempo på seg kunne de komme med på samme båt.

Taman Negara 008

Ikke at det spilte så stor rolle siden båtturen var på hele 200 meter og prisen ville bli den samme uansett (1 RM per person), men de tenkte de skulle spare båtførerne for de 50 ekstra meterne kontra den normale turen rett over til andre siden av elven der de flytende restaurantene holdt til og med normalt norsk gåtempo kom de akkurat tidsnok ned trappene til at båten ventet på dem.

Taman Negara 010Taman Negara 096Taman Negara 095

Det var en ny meget varm og særs fuktig dag i Taman Negara og siden betongtrappen de ble satt i land på lå i solen kom de seg kjapt opp de tredve trinnene til toppen der et stort skilt med avstander til de mer eller mindre turistvennlige stedene i området var skrevet inn. En liten prat med de to andre turistene avdekket at de ikke helt hadde fått med seg årsaken til hvorfor ting grotten var stengt (og at de hadde sin opprinnelse et sted i østlige deler av Europa) så Skribenten tok ansvar og fortalte alt han visste (det var egentlig relativt fort gjort).

Da alle hadde preparert seg for møtet med de lokale myggene, noen med spray og andre med britisk-inspirerte insektskremmere, la de i vei innover i skogen. På denne siden av vannet fikk du  umiddelbart mye mer følelsen av å være “in the wild”. Her var det nemlig ikke noen platåer som var laget for å hindre folk i å trakke på den faktiske skogbunnen og reisefølget måtte bruke deler av sine enorme stifinner-kunnskaper for å komme seg på riktig vei.

Taman Negara 097Taman Negara 099Taman Negara 100

Fra start begynte stien å gå kraftig oppover og selv om tretoppene over reisefølget holdt dem i skyggen og de tok den fornuftige tilnærmingen med å gå relativt rolig var det mer enn varmt og fuktig nok til at svetten umiddebart silte.

Taman Negara 105Taman Negara 107Taman Negara 111Taman Negara 122

Ned igjen på andre siden av stigningen (som ifølge GPSer var i overkant av 130 meter) gikk det betydelig greiere og reisefølget lot seg fascinere av et gigantisk tre som plutselig stod midt i deres vei.

Taman Negara 125Taman Negara 128Taman Negara 131

Videre gikk turen primært rett frem, i alle fall med kun mindre opp og nedstigninger. De fikk også prøve seg over en lokal bro av den solige typen mens de hele tiden speidet rundt seg i håp om å få sett litt av dyre- eller insektlivet, men de kom ikke over noe særlig mer spennende enn maur, biller og en og annen gresshoppe.

Taman Negara 138Taman Negara 143

Cirka fire kilometer etter start kom de endelig frem til grottene som viste seg å være et ganske så markant antiklimaks. Det var nemlig ikke bare noen småstein som hadde rast ned fra taket. 93% av grottens inngang var dekket av opptil flere kampesteiner og det var bortimot umulig å se at det noengang hadde vært en grotte der om man da ignorerte skiltet der navnet på grotten stod og at man gikk inn på 100% eget ansvar.

Taman Negara 145Taman Negara 144

De bestemte seg for ikke å la seg knekke av den grunn og feiret bragden ved å ha nådd grotten med noen sjokoladekjeks og sårt tiltrengt drikke. Noen minutter senere ankom også deres østeuropeiske venner som ble tilsvarende “imponert” over synet og tilbød reisefølget noen mango-druesukkertabletter som takk for å ha ledet vei gjennom jungelen.

Turen til bake ble preget mer av lysten til å komme seg kjapt tilbake til airconditionerte omgivelser enn å speide etter eksotisk dyre- og planteliv, men de klarte likevel å få med seg et par eksemplarer på veien inntil de kom til nærmeste sted langs elven hvor det muligens kunne være mulig å få haik med en av pirattaxi-båtene.

Taman Negara 152Taman Negara 150

Etter å ha gått ned en skråning og en ny betongtrapp speidet de utover elven i håp om at det var noen båter som dro den ekstra kilometeren nedover elven slik at de kanskje og muligens kunne slippe å gå de siste 2 kilometrene tilbake til start.

Taman Negara 156Taman Negara 157Taman Negara 159

Ti minutter senere konkluderte de med at sjansene så ut til å være minimale siden de hittil ikke hadde sett en eneste båt, så de tok bein og sekker fatt, gikk opp trappen og fortsatte på stien tilbake til der turen noen timer tidligere hadde startet.

På turen tilbake fikk reiseleder, som ledet an, oppleve å bli overrasket av to eksemplarer av lokalt liv. Først en kar som det antas bodde i en av landsbyene rundt som plutselig kom vandrende ut av de dype skoger og ble minst like overrasket over å se skandinaver på disse trakter og senere en reptil av uvisst slag som ifølge de siste oppdateringene var minst en meter lang uten halen og måtte skremmes vekk av reiseleders brøl. Andre ville muligens påstå at begge arter ble like skremt/overrasket, men sannheten vet nok bare reptilen selv.

Taman Negara 012Taman Negara 013Taman Negara 014

Da båtturen tilbake var unnagjort ble første stopp det lokale minimarkedet der iskald drikke var en klar vinner før de etter ytterligere time eller to i avslappende og avkjølende omgivelser var klare for å dra over elven igjen for å teste lunsjmenyen på en av de flytende restaurantene.

Taman Negara 017Taman Negara 018Taman Negara 019Taman Negara 024Taman Negara 027

På vei tilbake til en avslappende ettermiddag la de merke til en inntegning nesten helt på toppen av trappen fra elven til resort’en som forklarte hvorfor elveraftingen for tiden var avlyst grunnet lite vannføring. På sitt maksimale en gang på syttitallet hadde vannivået i elven vært parogseksti meter høyere enn hva det var idag og de begynte å forstå hvorfor man på motsatt side hadde bygget bastioner såpass høyt oppover mot fastlandet på andre siden.

Taman Negara 029Taman Negara 030

Reisefølget vandret i halvsvime bortover mot hyttene inntil Skribenten plutselig tok rollen som lokalguide og spottet noen aper som vandret bortover strømkablene på baksiden av hytterekken nærmest dem. De fulgte apenes vandring bortover og kom etter drøye hundre meter til området der de hadde bestemt seg for å krysse leirområdet, åpenbart ikke redde for mennesker, så reisefølget ble stående og kikke på mens de medbragte mobilkameraer stod for dokumentasjonen.

Taman Negara 046Taman Negara 050Taman Negara 053Taman Negara 055Taman Negara 074Taman Negara 059Taman Negara 063Taman Negara 067

Med apene på vei tilbake mot tretoppene trodde reisefølget først de hadde sett det siste til dem for denne gang, men det var bare inntil en av apene fikk øye på bosspannet. Antakelig klok av erfaring begynte den å grave nedi der på jakt etter mat og jaggu fant den en uåpnet snickers som den rutinert bet av papiret på før den klatret opp på taket for å nyte dagens fangst i ro og mak.

Taman Negara 071Taman Negara 072Taman Negara 080

Dagens live show var over for denne gang og reisefølget vendte fornøyde tilbake til hyttene der det ikke skjedde veldig mye på noen timer frem til de etter solnedgang igjen våget seg utendørs for en ny båttur over elven og denne gang middag.

Taman Negara 088Taman Negara 092Taman Negara 094

Resten av dette som var Reisefølgets siste kveld i regnskogen forløp relativt udramatisk med kortspill på terrassen, inntak av Shandy, det nærmeste man kom øl innkjøpt fra butikken, og et par runder med Unterberger-bowling for å avgjøre vinneren av dagens konkurranse (ingen blir vel overrasket om vi avslører at Skribenten vant) Winking smile

Share