Perhentian–Paradise found

Den andre hele dagen på Perhentian hadde startet for reisefølget og alt lå an til at dagen skulle bli noenlunde lik dag 1. Stranden var like hvit der den lå femten meter fra dørene på reisefølgets midlertidige boliger, sjøen var like krystallklar, palmene fremdeles tilstede på stranden sammen med solsengene og, selvsagt, solen skinte fra bortimot skyfri himmel.

Perhentian 010Perhentian 014Perhentian 015

Restauranten som tilhørte resort’en reisefølget hadde booket seg inn på lå i venstre ende av stranden inneholdt også resepsjon, så det man måtte ønske å ordne av administrative ting kunne tas hånd om samtidig som man for eksempel kjøpte eg et glass med nypresset mangojuice og is eller en Tiger for så å vende tilbake til stranden og nyte livet videre. Femti meter bortenfor lå en av flere mini-markeder der de solgte det restauranten ikke allerede kunne tilby så det var ikke behov for de helt store fysiske utskeielsene for å få tak i det man trengte gjennom dagen.

Perhentian 019Perhentian 038Perhentian 031Perhentian 039

For å vende tilbake til restauranten så var den betjent fra 07:30-ish  til 22:00 og resepsjonen omtrent tilsvarende. Frokosten begynte da naturlig nok klokken halv åtte og kunne tilby alt fra French toast via nudler til frisk frukt i buffeten som var inkludert og om man ikke var fornøyd med den varianten kunne man selvsagt bestille noe mer til en billig penge. Her var det nemlig langt fra Taman Negara-priser med mer eller mindre standard 10 RM eller 20 RM for de ulike rettene, alt etter om det var lunsj- eller middagsvarianten.

Når det gjaldt alkoholholdige varer hadde de også her et begrenset utvalg og med en pris på 10 RM for en boks med Tiger kan man selvsagt diskutere om det eventuelt burde tas et forbehold i billig-begrepet, men når resten er mer eller mindre gitt vekk ser vi ingen grunn til ikke å la tvilen komme øyen til gode og konkludere med at “joda, det er definitivt billig her”, om enn ikke like billig som enkelte andre asiatiske land.

Perhentian 012

I reisebibelen, som Reiseleder selvsagt hadde med, hadde han funnet ut at det i tillegg til strandliv var muligheter til å gå en tur i jungelen som dekker øyens mer sentrale deler, men så langt hadde de foreløpig ikke kommet i sine aktiviteter. Skjønt “aktivitet” er kanskje ikke det mest dekkende begrepet for det Reisefølget hadde tatt seg til det foregående døgn og så langt denne andre dagen på Perhentian Winking smile

Riktignok hadde halvparten av Reisefølget skrevet seg opp på diverse dykkerkurs, og Den Arbeidsledige var allerede på plass på skolebenken for å få på plass teoridelen, men for de øvrige ble særdeles store deler av dagen tilbragt liggende på solseng på stranden med en bok, kindle eller musikk på øret eller plaskende rundt i vannet like nedenfor når man hadde behov for å kjøle seg litt ned. Palmene på stranden sørget for skygge når man hadde behov for slikt og det kom stort sett en forsiktig bris fra vest og inn på stranden så temperaturen holdt seg langt mer behagelig enn de fleste andre steder de hadde vært på denne ferien.

Perhentian 040Perhentian 043Perhentian 044Perhentian 046Perhentian 048Perhentian 049

Det var kort sagt ikke akkurat det verste stedet å tilbringe 8 dager av ferien mens man kunne lese om værmeldere hjemme på berget som flyktet til syden og værmeldingen hjemme fortalte om regnbyger og 10-15 grader. Enkelte vil kanskje si at Bergen er verdens fineste by, andre legger på “når det er sol”, men Reisefølget foretrakk likevel Perhentian der frokost kunne inntas mens man fra “restaurant-terrassen” kikket ned i vannet og så fargerike fiskestimer svømme rundt og kaste seg over eventuelle matbiter som falt i vannet, der man aldri hadde mer enn hundre meter å gå uansett hva man vile foreta seg, der det kunne bades døgnet rundt og den største bekymringen egentlig var… Tja, de kunne vel strengt tatt ikke komme på noen bekymringer uten å tenke seg veldig godt om Smile

Perhentian 050

Share