Islands in the sun, part II

Reisefølget hadde booket en hel uke blant palmene på Perhentian for å skeie litt ut fra det som vel egentlig har blitt normen når man har vært på tur; se mest mulig og gjøre mest mulig på de tilmålte ferieuker. Med en uke på samme sted der man rett og slett bare skal slappe av, nyte sol og leve livet blir det mer til at man kommer inn i en slags feriedvale, noe som vel også var målet med oppholdet.

Perhentian 109Perhentian 110Perhentian 111

De fem siste hele dagene de hadde på Perhentian ble da heller ikke brukt på de helt store utskeielsene, men enkelte kom seg litt mer rundt enn andre ved å ha meldt seg på dykkerkurs av ulike grader/typer (eller hva betegnelsene måtte være) og putret rundt med båt til både turtle-, shark- og andre beaches mens de mer bakoverlente holdt seg til Tuna Bay, solstol og eller snorkel for å bli mer kjent med dyrelivet under vann.

Perhentian 114Perhentian 119Perhentian 123

På kveldene hadde reisefølget funnet seg et nytt stamsted med enda litt bedre mat enn på sin egne resort-restaurant. Tuna Bay Island Resort lå tre hundre meter sørover langs stranden og kunne tilby både mer vestlig-inspirert mat som burgere og ikke minst dagsferske kongereker og hummer for de som måtte være ekstra fine på det.

Perhentian 133Perhentian 134Perhentian 136Perhentian 141

I tillegg hadde de panoramautsikt til tordenværet som hver kveld kunne skimtes i det fjerne, langt der borte mot øst hvor fastlandet lå. De aller fleste dagene ble det med å se det på avstand, men en mørk, mørk aften fikk Den Arbeidsledige endelig drømmen sin oppfylt og fikk oppleve en lokal storm helt i levende live. Aftenen begynte som normalt med lyn i det fjerne, men så kom plutselig vinden feiene inn over land, lynet fulgte med og tretten og et halvt minutt senere, akkurat idet Reiseleder hadde rigget seg til på stranden for timelapse-moro, åpnet himmelens sluser seg og en ekte tropisk regnskur (antar vi) satte en effektiv stopper for eventuelle utendørsaktiviteter som var planlagt.

Perhentian 147Perhentian 151Perhentian 161GOPR4049GOPR3957Perhentian 184Perhentian 186Perhentian 187GOPR3993

Etter å ha tilbragt en drøy uke i mer eller mindre horisontal posisjon på strand eller i vann, der den største fysiske utskeielsen hadde vært å gå bort for å spise middag, besluttet Skribenten at han skulle bruke en del av Reisefølgets siste dag på Perhentian til å utforske øyen til fots. Det ble nemlig “reklamert” med at det gikk stier litt på kryss og tvers mellom strendene i vest, øst og nord med en estimert total turlengde på to og en halv time.

Perhentian 142Perhentian 201

Denne gang lot hverken Bistandsarbeideren eller noen andre seg lure til å bli med, så en time eller tre etter morgengry la han alene i vei og satte sin lit til at han ikke ville treffe på noen dødelige skapninger på sin ferd gjennom jungelen.

Perhentian 006Perhentian 007Perhentian 013Perhentian 016Perhentian 017

Turen startet langs stranden i Tuna Bay der han hadde blitt relativt godt kjent i de nordlige deler, men strengt tatt hadde han aldri satt sine bein særlig mye lengre sør enn Tuna Bay Island Resort så det skulle ikke mange metrene med vandring til før nye steder ble oppdaget.

På de stedene langs sjølinjen der stranden gikk over til steinformasjoner hadde lokalbefolkningen vært så hyggelige å bygge en promenade i betong, men etter å ha fulgt denne i noen hundre meter viste det seg at den ikke var ekstremt hyppig brukt da veien plutselig ble sperret av et par palmer som hadde falt over veien. Fast bestemt på å ikke la seg skremme av hverken fugl, fisk eller vegetasjon vurderte han i noen sekunder mulighetene før gange ble byttet ut med lav åling de neste tyve metrene og hinder nummer en på turen var unnagjort.

Perhentian 020Perhentian 021Perhentian 022

Fremme ved enden på Tuna Bay og før øyen tok en sving tilbake mot Shark Point skulle stien nordøstover ha sin begynnelse, men Skribenten fant fort ut at merkingen ikke var like god på malaysiske paradisøyer som Den Norske Turforening kan skryte av å ha i de norske skoger. Han gav imidlertid ikke opp og etter å ha vandret litt rundt på stranden innimellom lokale hus og folk fant han endelig skiltet han letet etter: “Jungle trek to Flora Bay”.

Perhentian 025Perhentian 027Perhentian 028Perhentian 030Perhentian 033Perhentian 036

Inn i jungelen bar det, omgitt av siriss- og andre jungelaktige lyder (som gjør seg meget bedre i levende live enn forsøkt beskrevet av noen som knapt nok vet navnet på et eneste jungelinsekt, utenom maur da, men de lager vel ikke så mye lyd tror vi). Stien var av typen “ikke veldig godt brukt” så det var en gang eller tre der stien ble splittet at han ble noe usikker på om det var høyre eller venstre som var det beste alternativet, men når man går for seg selv på en øy som ikke akkurat er kjempestor er det jo begrenset hvor mye skade en “wrong turn” kan ha og går man alene slipper man i alle tilfeller å få høre det de neste partre årene om man skulle velge feil vei og plutselig befinne seg ved et stup.. (you know who you are Winking smile )

Perhentian 039Perhentian 040Perhentian 042

Langt om lenge og etter lengre enn langt (anslagsvis 15 minutter etter at jungelen ble entret) kom Skribenten til en topp som han antok var ca midt på stien og han begynte på nedstigningen mot det han håpet og antok var Flora Bay. Da jungelen begynte å tynnes ut litt hørte han plutselig lyder ovenfra av typen han hadde lært seg ofte tydet på aper i nærheten og etter å ha stoppet opp og myst i 20-30 sekunder viste det seg at sporingsegenskapene hans var sterkere enn noensinne. Der oppe blant tretoppene var det nemlig både 4 og 5 lokale aper som hadde samlet seg for å ønske velkommen til en ny del av øyen.

Perhentian 045Perhentian 051Perhentian 054Perhentian 058

Noen bilder og fem minutters gange senere kom han ut på en ny strand der vannet var like klart som i Tuna Bay. Stranden var enda tommere for folk og uten palmetrær, men heldigvis var det også her muligheter for å sette seg ned i skyggen på en av de lokale salgsstedene og få seg noe ferskpresset limejuice og store mengder is. På tross av at jungelen skygget for det meste av sol var lufttemperaturen og fuktigheten fremdeles på et relativt høyt nivå og det ifølge troverdige rykter føltes litt som å renne vekk der han tok de par siste stegene over sanden frem til en hyggelig mann bak disken som meget gjerne ville skjenke nordmannen en etterlengtet tår.

Perhentian 204Perhentian 060Perhentian 062

Den lille drikkepausen ble til slutt på nesten en halvtime før han vandret videre langs stranden på jakt etter neste sti. Stranden ble gått til endes uten at et eneste skilt ble observert, så han gikk tilbake og inn på den mest fancy resort’en i området, kjøpte en flaske vann og gikk så til resepsjonen for om mulig å få noen tips. De ansatte var ikke helt 100% stødige på engelsken, men skjønte etter litt peking og forklaring at det var “trekking” som var målet og Skribenten ble geleidet gjennom resort’en, forbi bassenget(!) og bort mot bønnerommet der det også var et skilt som pekte inn mot jungle track. Slett ikke dårlig!

Perhentian 066Perhentian 067Perhentian 207Perhentian 209Perhentian 072

Det ble takket for hjelpen og så var han på vei inn i villmarken igjen. Før han nådde riktig så langt ble han overrumplet av en varan-liknende sak på godt over meteren som plutselig fant det for godt å krysse veien like foran Skribenten før den gled ned i en dam på andre siden, trolig for å kjøle seg litt ned (forståelig nok). Hendelsen ble dokumentert og vandringen fortsatte så.

Neste mål var da Turtle Point nesten helt nord på øyen og på sin tur gjennom jungelen så skribenten denne gang ingen aper, men derimot et par andre turister som var ute i samme ærend, bare fra motsatt side av øyen (ingen bilder ble tatt av disse).

Perhentian 075Perhentian 077Perhentian 078Perhentian 079Perhentian 086Perhentian 088

Fremme på stranden etter en jungeltur relativt blottet for dramatiske opplevelser fikk han se en kanskje enda finere strand enn hva de selv hadde i Tuna Bay, men der samtlige restauranter hadde forbud mot alkohol og stengte mellom fem og åtte nå under Ramadan, så det ble antatt at her var det stort sett kun muslimer som eide og drev restaurantene.

Perhentian 092Perhentian 093Perhentian 097Perhentian 098Perhentian 099Perhentian 101

Litt usikker på om kartet kunne tydes slik at det skulle være mulig å gå helt tilbake til start eller om taxi-båt måtte hyres gikk han frem og tilbake mellom resort’er, strender og folk frem til han spurte noen arbeidere om vei-hjelp og ble tipset om at løsningen var å gå stranden til endes, ta til venstre inn bak dykkerskuret og så følge stien tilbake til Cocohut. Tipset ble fulgt, veien funnet og drøye ti minutter senere vandret han ned trappene fra “Cozy”-delen av resort’en og ned til stranden der de foregående 6 døgn var tilbragt.

Perhentian 105Perhentian 108Perhentian 223Perhentian 238

Aktivitetsmodusen ble så byttet ut med hvilemodus og han skled ned i en av de ledige solsengene inne blant palmene sammen med resten av reisefølget for å bare nyte den siste dagen og kvelden på øyen før båten skulle ta dem tilbake til fastlandet neste morgen.

Share