En dag helt på høyden

Reisefølgets siste torsdag i KL var i gang og med det var også bistandsarbeiderens aller siste dag i byen, landet og verdensdelen ubønnhørlig ankommet, i alle fall for denne gang. Det å påstå han hadde noen form for panikk for å få utrettet maksimalt av det som var mulig i byen før moroen var over for denne gang er likevel å ta hardt i, for klokken nærmet seg halv ett på dagen da han sammen med Den Arbeidsledige og Skribenten gikk den vante strekningen bort til MVMM (Mid Valley Mega Malll) for å finne seg en privatsjåfør.

KL 002KL 009

Også idag gikk turen til KLCC og de to tårnene som var synlig stort sett overalt hvor du befant deg i byen, da gitt at du ikke hadde en høyblokk like foran deg, og dette var dagen da tårnene endelig skulle bestiges. Riktignok hadde de planer om å bli hjulpet oppover i høyden av en heis så enkelte vil kanksje si at “bestige” er et litt feil ord å bruke men vi velger å la det gå for denne gang.

KL 012

KL 014

De gikk ned i underetasjen der billettskranken var plassert og fikk der vite at første ledige tur, guidet sådan, var med avgang klokken 1600 samme dag. Det var ikke helt i henhold til plan, men de valgte å fokusere på det positive, at de tross alt fikk seg en tur opp tidsnok til at også Bistandsarbeideren fikk være med, så de kjøpte billetter og gikk tilbake til shoppingsenteret for å vurdere hva de skulle bedrive tiden med frem til klokken slo fire.

På vei forbi en juice-salgsbod ble fristelsen for stor og de stoppet opp for litt sunn drikke og Den Arbeidsledige følte seg fristet til å ta en wheat grass shot etter å ha gått og tenkt på tanken siden dag 1 i KL da de så det tilsvarende i juiceboden på MVMM. Shot’en lovet ikke bare å være sunn, men å tilsvare ikke mindre enn 1 kg med grønnsaker fordelt på de 2 centilitrene man fikk i seg.

KL 015KL 017KL 019

Skribenten kunne ikke være noe dårligere så han signet seg opp umiddelbart mens Bistandsarbeideren følte seg mer fristet av en Haagen Dazs med hakket mindre antioksidanter. Drinkene ble servert på nesten-tequila-maner med en appelsinskive attåt så de forventet det verste hva det gjaldt smak. Sånn sett ble de positivt overrasket av fasiten med en shot som startet med intens gress-smak men siden gled over i noe halvsøtt noe så det antas at de har tilsatt noe helt i bunn for å døyve det verste Smile

Som de naturelskerne reisefølget er gikk turen så, via taxi, til den berømte fugleparken i Kuala Lumpur. Ifølge egne utsagn er parken verdens største “Free-flight, walk-in aviary” og det var et imponerende stort området parken dekket. Helt fritt fløy ikke fuglene siden det noen meter oppe i luften var netting spredt over hele området og i tillegg var parken delt opp i større og mindre soner der ulike fuglearter holdt til, men det antas det finnes en god grunn for å holde enkelte arter adskilte uten at noen i reisefølget kunne gjøre rede for detaljene akkurat der og da.

KL fugl   petronas 003KL 026KL fugl   petronas 005KL fugl   petronas 009KL fugl   petronas 012KL fugl   petronas 014KL fugl   petronas 019KL fugl   petronas 025KL fugl   petronas 029KL fugl   petronas 035KL fugl   petronas 037KL fugl   petronas 041KL fugl   petronas 044KL fugl   petronas 051KL fugl   petronas 055KL fugl   petronas 059KL fugl   petronas 061KL fugl   petronas 078KL fugl   petronas 081

Noe av det tilsvarende gjelder for opplistingen av de forskjellige fugleartene de fikk se, men de konkluderte med at det var en haug med forskjellige arter og opplevde i alle fall både å bli forsøkt angrepet av påfugler (primært tær i sandaler var utsatt) og en dinosaur-aktig hvit liten variant som var litt mindre aggressiv men konstant truende i sin fremferd. Da var papegøyene og de inngjerdede strutsene mer fredelige.

KL fugl   petronas 083KL fugl   petronas 084KL fugl   petronas 085KL 041

Tiden går fort når man ser på fugler og da klokken nærmet seg halv fire forlot de parken, fant en taxi og kom seg tilbake til Petronas Towers der innsjekking for den guidede turen åpnet kvart på fire. Billetter ble presentert og de fikk besøkspass å henge rundt halsen før de gikk gjennom metalldetektorene i sikkerhetssjekken som slo inn på alt og alle uten at vaktene lot til å bry seg nevneverdig med det.

De 25 deltakerne på turen ble så stuet sammen i en heis som i første omgang tok dem med opp til glassbroen mellom de to tårnene og en kort introduksjon til hvordan den ble konstruert og informasjon om at den egentlig ikke hang helt fast til noen av tårnene siden de på vindfulle dager kunne bevege seg både til den ene og andre siden. De valgte å stole på at lokale ingeniører kiunne jobben sin og gikk så på kryss og tvers av broenkorridoren mens bilder ble tatt av både glass, tårn og utsikt.

KL 092KL 096KL 104KL 071KL 072KL 079KL 085KL 087

Da de tilmålte minuttene var passert ble man geleidet videre inn i en ny heis som tok dem opp til 86. etasje og observasjonsdekket nesten helt på toppen av tårnene. De to øverste etasjene fikk de beskjed om var rene “tekniske etasjer” med diverse utstyr slik at de med god samvittighet kunne si at de hadde vært så langt opp det gikk an å komme og utsikten her var det definitivt ikke noe å si på.

En forholdsvis streng dame av type “lærer man fryktet på barneskolen” hadde som hovedoppgave å holde kontroll på de ulike turgruppene i toppetasjen og sende hver gruppe mot heisen idet tiden deres var utløpt og det var en oppgave hun på ingen måte tok lett på. Da det til slutt var på tide for Reisefølgets gruppe å dra ned igjen ble det oppdaget to personer fra rød gruppe som allerede skulle vært nede igjen og de ble umiddelbart geleidet inn i heisen sammen med de blå. Da ville imidlertid ikke heisen samarbeide siden den mente det nu var altfor mange personer  inne samtidig, så unnasluntrerne fra rød pulje fikk lurt seg til enda noen minutter på toppen til den strenge damens store skuffelse.

KL fugl   petronas 089KL fugl   petronas 091KL fugl   petronas 092KL fugl   petronas 094KL fugl   petronas 095KL fugl   petronas 096KL fugl   petronas 097KL fugl   petronas 098KL fugl   petronas 099KL fugl   petronas 101KL fugl   petronas 102KL 118KL 121

Førtifem minutter etter turens start og maaange bilder senere var Reisefølget igjen nede på terra firma der klokken nærmet seg fem og Bistandsarbeideren følte det var blitt såpass sent på ettermiddag at det var på tide å få pakket snippsekken før turen gikk til flyplassen og retur til kalde (selv om det nu ifølge rykter var ganske varmt også der) Norge.

KL 123KL 124

Nå var de blitt så vant til trafikken i KL at de besluttet at den kjappeste måten å komme seg heimatt til Seputeh var t-bane og tog fremfor taxi gjennom rushet, spesielt når det fantes en t-banestasjon i underetasjen på KLCC så de kjøpte seg en billett hver til overkommelige 1,60 RM til KL Sentral og deretter en ny billett på 1RM med KL Kommuter til Seputeh hvorfra det kun var 400 meter å gå til Menara’en der Reiseleder tålmodig ventet for å ta farvel med Bistandsarbeideren.

KL 127KL 128KL 129

Da de fire var blitt tre og kvelden fremdeles var i sin beste alder formidlet Den Arbeidsledige og Skribenten sine planer om en middag i 280 meters høyde til Reiseleder, men han var ikke særlig imponert av den grunn. Han fortalte på sin side at han hadde skaffet seg en mystisk date for kvelden uten å ville utbrodere mer, så da endte det opp med at Skribenten bestilte bord med Ramadan buffet for to (kall det gjerne en alternativ date Winking smile ) for seg selv og Den Arbeidsledige på Atmosphere 3600 i den roterende restauranten i toppen av KLs andre meget synlige landemerke.

De fikk plass på andre bordsetting som startet 21:00 og ble informert om at stedet hadde dress code med krav om lange bukser og skjorte som helst skulle ha krage for å være garantert inngang men de regnet med at litt klamhet på vei bort var verdt opplevelsen av å sitte på toppen av Kuala Lumpur og spise mat i luksus.

KL 135KL 136KL 138

Det viste seg også å være en ganske så presis beskrivelse av opplevelsen, for etter å først ha kastet bort litt tid i leiligheten for så å hyre en taxi til tårnet og sett det “minst 100 år gamle” treet utenfor, tatt et besøk inn på formel 1-simulator-stedet i nabolaget (for å få de siste minuttene til å gå frem til klokken var ni og de slapp inn og opp) og så tatt heisen opp til 282 meters høyde kom de inn til en litt annen standard enn hva de hadde blitt vant på fra sine tidligere spisesteder på turen. Her var dress-faktoren skremmende høy, men det var ingen som så stygt på to nordmenn som kom i et noe mer casual antrekk, muligens fordi de så vestlige ut og på den måten egentlig hadde lov til å gjøre hva som helst.

De ble vist til bordet sitt og ble sittende noen minutter og bare speide utover byen som nå lå langt der nede under dem, opplyst av gatelykter og annen belysning. Luften var betydelig klarere nå på nattestid enn tidligere på dagen da de hadde vært oppe i Petronas-tårnet så det var ikke måte på hvor langt de kunne se utover. Høydepunktene kom likevel da vinduet de satt ved saaakte roterte forbi Petronas-tårnene og de klart kunne se at det fremdeles var noen meter igjen til de nådde spissen på tvillingtårnene.

Når det gjaldt buffeten de hadde å plukke fra var muligens ikke biffen i samme klasse som de hadde blitt servert dagen før, men til gjengjeld hadde de et enormt utvalg av retter fra både fjærn og nær inkludert en dog del retter/kjøtt-typer som de ikke hadde noen som helst aning om hva var så de par første rundene på bufffeten ble brukt til å gjøre seg kjent med hva som var hva så men kunne finne sine favoritter for de viktige femte- og sjetterundene Open-mouthed smile

KL 148KL 150KL 151KL 156KL 160

Desserten var omtrent på samme vis med både franske varianter og lokale så på tross av at det var fristende å spise seg 100% mett på middag konkluderte de med at det kunne være greit å ha litt å gå på plassmessig.

Som et stilfullt sted var det selvsagt live-musikk hele veien fra et lokalt band som stort sett spilte vestlige, gamle slagere og ble vist på TV-skjermene montert over panoramavinduene ut mot byen så man kunne se hva som foregikk også når man hadde rotert forbi der de stod og spilte.

KL 171KL 168

Middagens drøye to tilmålte timer hadde til slutt passert og de to tok heisen tilbake til gateplan der de fant en taxi som kunne kjøre dem tilbake til utelivsgaten de hadde besøkt dagen før. Denne kvelden falt valget først på Mango, et sted den verdens-, eller i alle fall Kuala Lumpur-vante australier hadde anbefalt dem kvelden før siden også de hadde live-musikk. Etter å ha funnet seg en plass oppe i andre etasje der det var mest liv og bestilt seg hver sin flaske med drikke til nesten-norske priser og kommet seg gjennom en knapp time med spilleliste-musikk var det til slutt tid for live-opptreden idet klokken rundet midnatt.

KL 172KL 173

Muligens preget av en mektig middag eller gårsdagens mer inkluderende live-opptreden ble de ikke helt overbevist om hva dette bandet hadde å tilby så de vendte tilbake til vannhullet fra kvelden før og ble sittende der til stedet stengte (selv om live-musikken hadde gitt seg for kvelden også her) før de prutet seg ned til 25RM for taxituren hjem til leilighet, senger og natt.

Share